Barns samtaler om bildebøker – innlevelse, fantasi og lesekompetanse

En undersøkelse om lesepraksiser i norske barnehager fra Nordisk barnehageforskning 2025 viser at lesingen for det meste er spontan og barneinitiert. Leseaktivitetene er kortvarige, og antakelig er det de barna som er vant til å bli lest for hjemme, som hyppigst initierer og blir lest for i barnehagen. Bøker har sekundær verdi og brukes i stor grad som et pedagogisk middel for å få barna til å falle til ro, eller å få tiden til å gå mellom to aktiviteter. Denne forskningen setter lys på en mangelfull faglig lesepraksis i barnehagene, og det på et område som har stor betydning for barns literacy-tilegnelse.

Som inspirasjon til utvikling av gode lesepraksiser vil jeg beskrive hva som skjer barn imellom når en pedagog forsøker å skape rom for barnas samtale underveis i høytlesningen av en bildebok i barnehagen. Empirifragmentet er hentet fra min ph.d.-avhandling. Pedagogen i eksempelet unngår å styre responsen med spørsmål, men viser sin interesse gjennom blikk, smil og nikk til barna. Flere ganger gjentar hun barnas uttalelser, og unngår slik å brette ut sine voksne perspektiver. En slik teknikk ser ut til å anspore barnas umiddelbare respons. Boken pedagogen og barna har valgt å lese, er Garmanns sommer (2006).

Garmann sitter under epletreet, med tantene i bakgrunnen. Oppslag fra bildeboken Garmanns sommer (Hole, 2006).

Boken er laget av bildebokskaperen Stian Hole, og handler om en gutt som gruer seg for å begynne på skolen. Holes bok er kjent for høy kunstnerisk kvalitet, og for den har han mottatt både Brageprisen og flere internasjonale priser, blant annet Bologna Ragazzi Award. Bildene i boken har flere lag av drøm, virkelighet og surrealisme.

To jenter leser Garmanns sommer

Mari og Vilde er to av de største jentene i barnehagen. De fyller snart seks år, og nå leser de Garmanns sommer sammen med en pedagog. Det er ikke snakk om lesing i vanlig forstand, avkoding ord for ord av jentene selv. Pedagogen leser verbalteksten for dem. Foruten avkodingen av skriftspråket må jentene selv skape sammenheng mellom ordene og bildene i boken. Fordi bildene er mangetydige, oppdager jentene at de ikke kan være sikre på hva ordene og bildene betyr. Sikker kan heller ikke pedagogen være, så i denne sammenhengen befinner barna og den voksne seg på lik linje.

«Hvorfor har dem vinger?»

Mari lar blikket vandre over første oppslag. Det er som hun skanner oppslaget med blikket sone for sone, og hun utbryter:

«Det er bare morsomt å se.»
«Synes du det er morsomt å se?» svarer pedagogen.

På neste oppslag kommer de tre tantene opp av gresset på Garmanns krokketbane. Pedagogen leser verbalteksten, men Mari avbryter henne raskt.

«Hva er det?» spør Mari interessert mens hun stryker pekefingeren sin over rekken av tanter i gresset.

Tantene i gresset. Oppslag fra bildeboken Garmanns sommer (Hole, 2006).

«Jeg tror det er tantene, for her står det at noen dager i året kommer ‘tantene på besøk med gikt og brokk og fyrstekake’», leser pedagogen.
«Men hvorfor har dem vinger?» spør Mari. «Hvorfor er dem gamle og har vinger?»
«De er gamle, for det kan vi se», sier pedagogen.
«Men se, de er så rare, de er gamle og så har dem vinger», sier Mari.
«Ja, det var litt merkelig, synes jeg», svarer pedagogen.
«Snart blir de veldig små, så de ikke kan gå i gresset», sier Vilde.
«De dør snart», legger Mari til.

Jentene blar om til tredje oppslag, hvor motivutsnittet er spesielt interessant. Her gjengir bildebokskaperen tantene uten overkropper, bare bena deres er synlige øverst i bildet. Garmann er plassert lengst fram i forgrunnen av motivet. Hodet hans fyller nesten hele høyre side av oppslaget. Garmann framstilles i bar overkropp, og leseren møter den bare huden på halsen og skuldrene hans. Han skjeler ned på en marihøne han har på nesen sin. Marihønen er rød, blank og naturtro. Mari starter med å kommentere tantenes ben.

«Så småe bein har de», sier hun og peker konstaterende.

Marihøne på nesen. Oppslag fra bildeboken Garmanns sommer (Hole, 2006).

«Ja», sier barnehagelæreren. Hun peker på Garmanns nese og marihønen mens hun smiler. Mari ser på illustrasjonen, og deretter smiler hun også.
«Mmm», sier hun, «på nesa».
Vilde strekker ut pekefingeren og setter den mot marihønen før hun raskt trekker fingeren til seg igjen.
«Han beit meg», roper hun ut.
«Beit han?» spør pedagogen.
Vilde peker forsiktig på billen, og plutselig trekker hun hånden til seg og ser opp mot taket, som om hun følger marihønens flukt hit og dit.
«Nå fløy den», sier Vilde.
«Nå fløy den …», sier barnehagelæreren spørrende. Hun ser overrasket på Vilde. Vilde snur hodet fram og tilbake og ser opp mot taket.
«Hvor blei det av den?» spør Vilde.
«Hvor blei det av den?» spør barnehagelæreren også, mens de alle tre ser opp mot taket. 
Mari peker mot taket og sier: «Den er oppi taket.»

Innlevelse og refleksjon – begynnende lesekompetanse

Aktiviteten ovenfor kan kalles en lese-hendelse avledet av den britiske literacy-forskeren David Bartons begrep literacy event. Det er situasjoner der lesing og skriving, eller samtaler om lesing og skriving, er sentrale. Barton hevder at vi kultiveres inn i en skriftspråklig kultur ved å delta i alle former for lesing, skriving og samtaler om lesing og skriving i våre daglige liv. I empirifragmentet ovenfor er en slik kompetanse synlig ved at barnehagebarna snakker om ord og bilder i en bok. Mari velger for eksempel ut elementer ved bildene hun ikke forstår betydningen av, og stiller spørsmål ved dem. Bildene er altså ikke selvforklarende, de må fortolkes av leserne. Mari stiller spørsmål om tantenes vinger og hva det vil si at de dukker opp av gresset. I verbalteksten står det at tantene krymper litt i solen hver sommer, og Vilde mener de vil bli mindre og mindre, slik at de til slutt ikke kan gå. Mari konkluderer med at de snart vil dø. Det er selvsagt ikke mulig å vite hva barna tenker, men gjennom disse uttalelsene blir det mulig å forstå noe av jentenes fortolkning av bildet som et uttrykk for «livets høst». Gjennom samtaler bygger jentene et resonnement om hvordan bildet skal oppfattes, dermed skaper de en kollektiv fortolkning gjennom spørsmål og kommentarer. En slik behandling av ord og bilder er en vesentlig ferdighet å beherske for å bli en god leser. Mari og Vilde lever seg inn i ordene og bildene, de involverer seg i fortolkningen. Det er trolig en dypere form for læring, enn dersom tekst og bilde kun skal lagres hos leserne. Videre i lese-hendelsen blir utforskingen av bildeboken transformert til lek av jentene.

Lek som uttrykk for flere lag av literacy

Den amerikanske sosialantropologen Helen B. Schwartzman betrakter lek som en holdning, innramming og definisjon av kontekst som deltakerne retter mot og tilpasser til noe (et objekt, en person, en rolle, en aktivitet, en hendelse osv.). Dermed kan lek være å produsere en tekst. Tekstskapingen kan fortolkes som en rekontekstualisering. Det vil si at for dem som leker, må en ny fortolkningsramme skapes, og for at leken skal kunne utvikle seg mellom barna, må det oppnås koherens i lekdeltakernes felles tekst og i lekens form og innhold. De som leker må oppfatte både teksten og den horisonten teksten skal forstås innenfor, på samme måte. I empirifragmentet med marihønen transformerer jentene uten hinder situasjonen. De er jenter som lytter til bildebok, men ved hjelp av blikk og gester omskaper de bildet av marihønen til en levende marihøne som løsriver seg fra papiret, biter dem i fingrene og flyr mot taket. Barna leker med bildets meningspotensial, og resepsjonen blir preget av lek, noe jeg kaller ludisk resepsjon. For at leken skal bli en rekontekstualisering av bildeboken, må barna være overens om at de skaper en ny tekst. Koherensen skapes fortløpende mellom jentene. Barna interagerer med boken ikke bare kognitivt, men også på en emosjonell og estetisk måte.

Jentene framstår som aktive bidragsytere til meningsskapingen underveis i lesingen. For å utvikle lesekompetanse er innlevelse, konsentrasjon, fantasi, medskaping og utprøving fundamentalt. Det er egenskaper som må aktiveres, i tillegg til avkodingen av skriftspråket. Leken kan gi rom for motstand, men også for kritisk literacy. Det dreier seg om å kunne gjennomskue og vurdere tekster, men også å respondere på dem på en reflektert måte. Slik er lesing av bildebøker i barnehagen en verdifull estetisk erfaring for barn, og det er en aktivitet som både krever og bygger opp ulike sider ved barns lesekompetanse.